Han som så Dyret


av André Bjerke



Til Alf Larsens 75-årsdag

Apokalyptisk kan bare en øboer drømme, 
som en Johannes på Patmos, en Larsen på Tjøme. 

Blikket fortrolig med sjø får en skremmende gave: 
Utenfor Tjøme er steget et dyr av havet.

Nu er det sett. Og du vet at det verste kan hende.
Ikke for ingenting bor du ved ”Verdens Ende”.

Stridbar ble du på øen hvor verden slutter, 
du som har kastet på Fanden fler blekkhus enn Luther! 

*
Dette er Dyret: opplyst uvirkelighet. 
Utslukk ånden - men la dem tro at de vet! 

Unødvendig at mennesketanken forbys 
når den har lært seg å utlegge mørket som lys . . .

*
Dyret er sett som fortærer menneskeverdet. 
Opp, kappadokiske kriger - grip om sverdet!

Dyret er steget av havet. Men ingen er redd det. 
Dette er tiden da dragene opptrer forkledde. 

Dragen har slett ikke horn. Den har professorater. 
Ildspyer? Nei, den er autorisert psykiater. 

Tro ikke, ridder, at monsteret biter og flår deg. 
Verst av det hele er dette at dragen forstår deg! 

Dragen forordner deg ro og elektrisk massasje, 
og i alvorligste tilfelle: diktergasje. 

Akk, med ditt sverd og din apokalyptiske tale 
har du plassert deg forlengst blant ”de morsomt gale”! 

*
Hvordan vil fremtidens krønikeskriver bedømme 
hin kappadokiske kriger: Sankt. Georg av Tjøme? 

”Takk for ditt hellige vanvidd! I undergangstiden 
var det de gale som sto på den riktige siden . . .”


Det er den draumen
av Olav H. Hauge

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

 



Fra ”Vi er ingenting, det vi søkjer er alt”


Når det kjem til stykke
av Olav H. Hauge

År ut og år inn har du seti bøygd yver bøkene. 
Du har fått meir kunnskap enn du treng til ni liv. 
Når det kjem til stykke, er det så lite som skal til, 
og det vesle har hjarte alltid visst um. 
I Egypt hadde dei ein gud for lærdom 
med hovud som ei ape.



Min villeste venn
av Henning Kramer Dahl

Min villeste venn
Speilet gir aldri slipp på bildet
av henne min villeste venn
med sol i håret og natt i øynene
havet fråder rundt munnen og
raser innbitt mot livet
drømmen er en spinkel flåte
men jeg tror vi skal rekke frem til sommeren
og et større hjerte en løslatt sjel
skjønt jeg venter i skyggene med min skam
dg de halvhjertede forsøk på å sprenge
det fengsel som jeg er
men hun min utemmelige fugl flyr så altfor høyt på altfor sterke
vinger og ser en større himmel enn jeg gjør
hun lærer nok sier livsbitre menn
det gjør hun aldri min villeste venn

(Ukens dikter i Aftenposten 1983)


Fra Vidderna innom mig
av Nils-Aslak Valkeapää

Många är 
de gärningar
de ord
som inte behövde
göras
sägas

Märkligt
Med dessa gärningar
dessa ord
har jag fätt växa

.......................

Allt är så vackert
jag är rädd
att åter vakna upp
till den grymma världen



Et dikt av Alaide Foppa fra Guatemala

Denne veven så skjør at den rakner av en torne.
Så sårbar at solen svir den,
Så følsom at kulden får den til å strutte. 
Men min tynne hud merker også kjærtegnenes milde skala. 
Uten den ville kroppen være som et eneste åpent sår.


Fotsporene
Ukjent forfatter

En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens.
Da det siste bilde for forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par fotspor. Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvordan du forlot meg da jeg trengte deg mest? 
Da svarte Herren: Mitt kjære dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst – og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene jeg bar deg i armene mine!



Menneskerettighetserklæring 
André Bjerke 

§ 1 Valgrett
Deg er det skjenket en rett til å bli
død eller levende, trell eller fri.

Velg å bli narr eller velg å bli vis,
fugl eller giftslange, ild eller is!

Gjør du deg selv til en gjenstand for salg?
Ingen skal nekte deg retten til valg.

Velger du det som er skjendig og slett,
er det din helligste menneskerett.

Velg, om du vil å fornedre deg selv.
Velg din fordervelse. Velg å bli trell!

Hva er din ånd? Er den sverd eller fjær?
Vit at ditt valg har besvart hvem.

Du er ansvarlig for den du er blitt.
Du har vært velgeren. Valget var fritt.

§ 2 Eiendomsrett.
Lite kan kalles ditt eget.
Andre har bygget ditt hus.
Meget er lånt deg. Og meget
drakk du av fremmede krus.

Hva er vel ditt? Du sanker
smuler fra rikmannens bord,
tenker med lånte tanker,
taler med lånte ord.

Kunstverkets formede lere
har mesterens underskrift.
Hva kan du selv signere?
Hva 
er så din bedrift?

Navnet du fikk, vil du skrive
som med usynlig blekk
under ditt kunstverk: Livet.
Der er ditt navnetrekk!

Dét har du underskrevet.
Selv bak en fengselsmur
Eier det liv du har levet,
Retten til din signatur. 

 

<<< Til FORSIDEN

Kontaktopplysninger: Send E-post til info@lysfest.no